Helse artikler

Her finner du helse relaterte artikler som er publisert.

Arbeidsglede er livsglede, men ikke for unge uføre

dato: 
Fredag, 30. mars 2012 - 13:45

Carstein Tjell Fysioterapeuten

Nakkeslengplager fra et
ørenevrologisk synspunkt

[13.06.2008]
Forstyrrende signaler fra skadede bånd og muskler i nakken får likevektsystemet til å overaktivere nakkerosetten. Dette kan forårsake smerter og svimmelhet. Hypotesen er presentert i Journal of Whiplash & Related Disorders av øre-nese-hals spesialist Carsten Tjell, fysioterapeut Wenche Iglebekk og sjefslege Artur Tenenbaum (1).
Av Kjartan Vårbakken
fagredaktor@fysio.no
Ifølge epidemiologiske studier er det cirka 10 prosent av de som blir utsatt for et nakkeslengtraume som ikke blir bra. Tilstanden er også vanskelig å behandle. Forfatternes hensikt er å beskrive en hypotese som kan forklare tilstanden og danne grunnlag for behandling.

Hypotesen
Selv om beskrivelsene av smerter og svimmelhet er gyldige for både ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser og for lidelser forbundet med nakkesleng (WAD), så er ikke tilstandene like, mener forfatterne. Hypotesen er at de 10 prosent som lider etter nakkeslengtraume har en betydelig overaktivitet av de viktigste dype musklene i cranio-cervikalovergangen. Dette skyldes overstrekning av alarligamenter og muskelfester. De som blir bra etter seks måneder har ikke erfart det samme.

Forfatterne begrunner hypotesens funksjonelle betydning blant annet med at tettheten av muskelspoler i obliqus capitis er 12 til 15 ganger større enn i hånden. Kontrollsystemet for likevekt hos pasienter med WAD kan, ifølge forfatterne, ikke hvile fordi det er under konstant kryssild fra misledende posisjonsorienterende signaler fra skadede bånd og muskelfester.

Hjernen oppfatter dermed nakken som instabil. Derfor korrigerer den ”instabilitetsproblemet” ved å sende signaler som gir kontinuerlige, men intensitetsvekslende, kompensatoriske spenninger i nakkemusklene. Konstant økt muskelspenning forårsaker frigjøring av blant annet arachidonsyre som gir smerte. I tillegg gir det ytterligere signalaktivitet fra proprioseptorene i nakkerosetten. Slik er prosessen selvgående. I følge forfatterne er en ond sirkel i likevektsystemet dermed også en ond smertesirkel.

Undersøkelse
Hovedforfatter har tidligere vist at Smooth Pursuit Neck Torsion Test kan skille pasienter med nakkeslengrelaterte plager fra de med ikke-traumatiske nakkelidelser (2). Pasienten følger da med øynene et objekt i bevegelse med ’kroppen i forhold til hodet’ i tre ulike posisjoner. To reflekser testes da sammen:

- Refleksen som gjør at vi kan forfølge et bytte med jevne øyebevegelser
(for eksempel se etter en fugl på himmelen)

- Vestibularisrefleksen

Sammen gjør refleksene det mulig for oss å fokusere på et bevegelig bytte, mens vi beveger egen kropp ved kanskje å løpe for ikke å miste fuglen av syne. Refleksenes integrerte funksjon undersøkes altså ved forfølge-jevnt-med øynene-i-nøytral-og-vridde-posisjoner-testen. Testen har vist god evne til å skille personer med nakkeslengrelaterte plager fra de med nakkeplager av ikke-traumatisk årsak (2).

Testen utføres ved at pasienten står og ser fremover mot et bevegelig mål, med trunkus statisk plassert i tre ulike posisjoner:

1) fremoverrettet naturlig posisjon
2) 45 grader rotert til høyre, og
3) 45 grader rotert til venstre.

Utkomme for personene med WAD er betraktelig større ’tap av evne til å følge målets bevegelser med øynene i trunkusroterte posisjoner sammenlignet med i nøytral posisjon’. Dette i forhold til personer med ikke-traumatiserte nakkeplager (2).

Behandling
De fleste med nakkeslengrelaterte plager trenger, ifølge forfatterne, ”minste aktive dose” sensomotorisk trening, minste aktive dose balansetrening og nøye kontrollert avspenningstrening. Øvelsene (sensomotoriske og balanse) bør i starten utføres i lukket behandlingskjede med liten motstand. De bør avsluttes så snart pasienten viser ukoordinerte bevegelser, skjelver eller angir symptom-forverring. Forfatterne mener progresjonen i treningen skal være svært rolig.

Referanser
1. Tjell C, Halling WI, Tenenbaum A. Why do not all recover after a whiplash injury?: A hypothesis from an otoneurologic viewpoint. Journal of Whiplash & Related Disorders 2006; 5(2): 7-23. Abstract tilgjenegelig på:
http://www.ingentaconnect.com/content/haworth/jwrd/2007/00000005/
00000002/art00002
2. Tjell C, Tenenbaum A, Sandström S. Smooth pursuit neck torsion test – a specific test for whiplash associated disorders? Journal of Whiplash & Related Disorders 2002; 1(2): 9-24. Abstract tilgjenjeglig på:
http://www.haworthpress.com/store/ArticleAbstract.asp?ID=17824

Merknad: Artikler kan bestilles via e-post til ditt kommunale bibliotek og tjenesten er ofte gratis.

Digital Motion X-ray – DMX

Digital Motion X-ray – DMX – digital røntgen under bevegelse

En stor mengde pasienter med skader i blant annet rygg og nakke undersøkes hvert år på norske røntgeninstitutter og sykehus. Mange av disse får aldri en diagnose da MR, CT eller røntgenbildene ikke klarer å påvise noen skade. Nå kan man imidlertid gjennomføre røntgen under bevegelse.

Se på pdf dokumentet for mer informasjon. 

Dokumenter: 

Frisk og kronisk syk

Hun fikk barneleddgikt da hun bare var ett år men Elin Fjerstad har lært seg å leve med en kronisk sykdom. Det har gitt henne et engasjement for kronisk syke, også som psykolog.

Les artikkel her: Frisk og kronisk syk

Kjære NAV - om det å være selvstendig næringsdrivende

Veldig mange kronisk syke kunne hatt større arbeidevne om de hadde fått lov til å være selvstendig næringsdrivende. Ikke fordi de er mindre syke om de er selvstendig næringsdrivende, men fordi de vil ha en mulighet til å kunne jobbe rundt sykdommen og ta hensyn til sykdommen på en helt annen måte. Når jeg f.eks. våkner med kjempevondt i nakken, ville jeg, som ansatt, vært syk den dagen. Som selvstendig næingsdrivende hadde jeg kanskje vært hjemme på morgenen og, hvis jeg var bedre på ettermiddagen, kanskje gått på jobb da, eller jobbet hjemmenfra. Som selvstendig næringsdrivende kan jeg hvile en times tid og så jobbe igjen, dette er nok vanskelig å få til som ansatt. 
Les mer her

dato: 
Tirsdag, 17. april 2012 - 14:30

MR lite nyttig ved akutt nakkesleng

dato: 
Fredag, 30. mars 2012 - 14:00

MR ved nakkesleng og leddgikt

Nils Vetti disputerer fredag 10.12.2010 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga 

”MRI of the alar and transverse ligaments in whiplash-associated disorders and rheumatoid arthritis”. 

dato: 
Fredag, 30. mars 2012 - 14:00

Mer nakkesleng ved dårlig helse

dato: 
Torsdag, 15. mars 2012 - 19:15

Svimmel - hva med nakken?

Svimmel - hva med nakken?
Mennesket har gjennom evolusjonen utviklet seg fra firbeinte krabater til å bevege seg på to bein. Store utfordringer settes til balansen vår. Når dette systemet feiler, kan blant annet symptomet svimmelhet utvikles. 

Balanseorganet sitter i det indre øret og samarbeider med syn, hørsel og bevegelsesapparatet. Når informasjonen fra et av systemene skurrer, klarer ikke hjernen å synkronisere tilbakemeldingene og gi riktige beskjeder til kroppen. Hjernen blir forvirret og man kan føle en form for ustøhet eller spinnende følelse. Noen blir også kvalme og får brekninger.

Mange årsaker, nakken er vanlig! En rekke medisiner og sykdommer er forbundet med svimmelhet, og noen tilstander er mer alvorlige enn andre. Som regel oppstår imidlertid svimmelhet som følge av forstyrret tilbakemelding fra bevegelsesapparatet. Flest balansesensorer finnes i nakken.

Ankler, bekken, kjeve og nakken er viktige for balansen. I ledd og muskler sitter det tett i tett med balansesensorer. Deres oppgave er kontinuerlig å fortelle hjernen hvor vi er i rommet. For hver bevegelse vi foretar går en enorm strøm av informasjon gjennom nervesystemet for optimal posisjonering av kroppen. Anklene er viktige, fordi de er i fysisk kontakt med underlaget. Bekkenet har mange balansesensorer for å bære ryggen og nakken korrekt og distribuerer kreftene fra beina effektivt. I tillegg kommuniserer bekkenet og ryggen gjennom bindevev til det området, hvor det finnes flest balansesensorer nemlig øvre nakke. Ikke bare går all kommunikasjon mellom hjerne og kropp via nakken. Nakken er også siste instans for å holde hodet og øynene i plan med omgivelsene. I tillegg er det en nær relasjon mellom øvre nakke og kjeven. Kjeven forankres som kjent til hodet bare noen millimeter fra den øverste nakkevirvelen, atlas. Sjelden kommer øvre nakkelåsninger uten en spent kjeve, og sjelden kommer kjevelåsninger uten spent nakke. Kjeven er forøvrig også et viktig senter for balanseinformasjon til hjernen, og sterkt involvert i de fleste godartede svimmelhetstilstander. Feilmekanikk og spenninger i øvre nakke kan derfor ha drastiske følger. 

Du trenger ikke ha vondt i nakken for å få nakkerelatert svimmelhet! Ofte blir svimmelhet ledsaget av andre individualiserende plager som kvalme, brekninger, øresus og hodepine. I mange tilfeller kan imidlertid svimmelhet oppstå uten tegn til nakkeproblematikk. Noen merker ikke en gang stivheten i nakken. Dette forklarer delvis hvorfor mange klinikere overser nakken ved svimmelhetsproblematikk. Lange utredninger blir gjort ofte uten funn og i noen tilfeller feildiagnostiseres svimmelheten som virus på balansenerven eller krystallsyke. 

Svimmelhet er ofte resultat av flere tilstander. Ofte oppstår svimmelhet som følge av summen av feilfunksjon i bevegelsesapparatet, synet og det indre øret. Krystallsyke, for eksempel, kommer gjerne i kombinasjon med øvre nakkelåsninger, der begge tilstander må identifiseres og behandles for at pasienten skal bli helt bra. Krystallsyke er "små steiner" som setter seg fast i ørekanalene. Dette responderer som regel meget effektivt til en manøver som reposisjonerer krystallene i øret. 

Hva forårsaker nakke og kjeveproblematikk? Statisk bruk av nakken ved maling av tak, en bilulykke, en tøff tur hos tannlegen eller mest av alt stress kan være årsaker. Ofte er det summen av akkumulert stress over tid. Nakke, skuldre og kjeve reflekterer gjerne vårt stressnivå. Ved høye krav i hverdagen hever vi skuldrene, biter tennene sammen og krummer nakken samtidig som vi spenner magen. Hvor mange har vel ikke opplevd en lettere irritabel mage eller en stiv nakke under stress og press? Det skal mye til for at nakken overlever uten feilfunksjon i dagens samfunn med tidspress og høye krav.

Behandling kan hjelpe. Av de flere hundre kiropraktiske teknikker fokuserer halvparten alene på øvre nakke. Det illustrerer i grunnen hvor viktig kiropraktikken vurderer dette området av kroppen for å være. Atlas - det øverste segmentet i nakken er ofte hovedfokus, og er hyppig involvert ved svimmelhet. Kiropraktikk har lange tradisjoner med å korrigere feilfunksjon i øvre nakke og kjeve, og dermed bidra til å lette symptomer som stammer fra dette området. Man trenger som sagt ikke alltid merke at man er stiv eller ha vondt i rygg og nakke ved nakkerelatert svimmelhet. 
Ta vare på nakken, den er viktig! 

Tor Erik Freng Svendsen 
Kiropraktor/Daglig leder 
Mjøndalen 
Kiropraktorklinikk

dato: 
Torsdag, 15. mars 2012 - 8:45

Syk og aktiv – er det mulig?

dato: 
Onsdag, 18. april 2012 - 12:00

TMD senteret

TMD og nakkesleng er det en sammenheng- klinisk studie ved tannlege Bjørn Hogstad  


Bakgrunnen for denne studien var at vi hadde behandlet 2 pasienter for TMD (temporomandibulær dysfunksjon) på et tidligere tidspunkt. Da de var ferdigbehandlet og hadde vært symptomfrie i flere år, da de ringte oss med symptomer som tydet på TMD. Ved klinisk undersøkelse hadde de myose i muskler og aktive myofasciale triggerpunkt i ansikt, hode, nakke og skulder muskulatur samt palpasjonsømhet over kjeveledd. Den eneste tilleggsinformasjonen de ga var, at de nylig hadde vært utsatt for en bilulykke og var blitt påkjørt bakfra. Spørsmålet som følge av denne oppdagelsen var da : 

Er det en sammenheng mellom symptombildet i TMD og i nakkesleng skader?  

Ved research etter studier på PubMed, og ved kontakter med Odontologisk fakultet i Oslo ble det klart at det på det tidspunkt studien ble igangsatt var mangelfullt med studier på dette området.

Undertegnede bestemte da å iverksette en klinisk studie på pasienter med  diagnostisert nakkeslengskade av nevrolog. Man tok kontakt med  Whiplashforbundet og ba dem informere sine medlemmer om at jeg var i gang med en studie for å se på sammenhengen mellom TMD og nakkeslengskader.
Dette resulterte i 150 pasienter som var med i studien med diagnostiserte nakkeslengskade fra nevrolog. Resultatene for undersøkelsen som ble gjort er kun representativt for den gruppen vi undersøkte og det kan være avvik i forhold til andre pasienter med nakkesleng skader. 

Resultatene var som følger for kjeveledd:

A. Palpering av kjeveledd:
Palpasjonsømhet over kjeveledd ved lateral palpering i åpen stilling  ble funnet hos   84%
Palpasjonsømhet over kjeveledd ved lateral palpering i lukket stilling ble funnet hos  52 %
Palperingsømhet i kjeveledd ved palpering av kjeveledd via øregang i 
gape lukke bevegelsen ble palpasjonsømhet funnet hos                                            80 %

B. Andre symptomer enn smerte:
Sagittalt åpningsklikk (stetoskop) i kjeveledd ble funnet hos                                     76%
Sagittalt lukningsklikk(stetoskop) i kjeveledd ble funnet hos                                     36 %
Ved palpering fra øregang i gape lukkebevegelsen var det kontakt
med kondylen i lukket stilling i                                                                                  28%

Resultater ved palpasjonsundersøkelse av muskler:

M. Temporalis                           ga palpasjonsømhet hos                                      44-72%
M.  Masseter                             -------------"----------                                      48-84%
M. Digastricus                           -------------"----------                                       24-32%
M.Sternocleidomastoideus         -------------"----------                                       28-76%
M.Hyoidale                               -------------"----------                                       36-48%
Nakkerosetten                           -------------"----------                                            60%
M.Splenis Capitis                       -------------"----------                                            52%
M.Trapezius                               -------------"----------                                            72%
Atlas (Pros.Transversus)             -------------"----------                                            56%
M. Pterygoideus Lateralis            -------------"----------                                            92%
M. Pterygoideus Medialis            -------------"----------                                            84%
M. Mylohyoid                             -------------"----------                                            48%
Corpus Linguae                           -------------"----------                                            28%
Processus Coronoideus               -------------"----------                                            24%

Resultat av evaluering av  myofasciale triggerpunkter i muskler som ga typisk 
reffered pain pattern for det spesifikke triggerpunkt

M. Trapezius ......................hos...........................................................................       75%
M. Sterocleidomastoideus... hos..........................................................................        63%
M. Masseter........................hos..........................................................................        38%
M. Pterygooideus Lateralis.. hos..........................................................................        38%
M. Temporalis Anterior........hos..........................................................................        12%
Nakkerosetten  ...................hos ..........................................................................       12%
M. Pterygoideus Medialis.....hos...........................................................................         6%

Andre resultater :

Ved evaluering av rapporterte bivirkninger(Felleskatalogen) ved medikamenter som var foreskrevet til pasientene, ble det avdekket at hos 22% av pasientene så hadde de sammenfallende symptomer som det var beskrevet som bivirkninger på mediakamentene de benyttet

Undertegnede viser til at resultatene for undersøkelsen peker på at data er vesentlig høyere for den undersøkte gruppen enn for normalbefolkningen. Og at det er vesentlig flere symptomer som er like de vi finner hos TMD pasienter enn hos normalbefolkningen.

Observasjonen vedrørende at 22% av pasientene hadde sammenfallende symptomer som rapporterte bivirkninger fra medikamenter var overraskende . 

Diskusjon av resultatene:
De foreløpige observasjoner som kan gjøres fra undersøkelsen er at symptomene pasientene får fra TMD ser ut til å være en vesentlig del av symptombildet for denne pasient gruppen. Det synes å være 3 mulige årsaker til dette. Enten påføres kjeveleddet og kjeveleddsdiskus så store krefter i kollisjonsøyeblikket at det medfører endring i posisjon av diskus i kjeveleddet grunnet overstrekning  av muskler og ligamenter. Andre muligheten er at det under traumet skjer en endring av posisjonen av Os Temporale. Tredje muligheten er at den strukturelle endringen som skjer i nakken og endring i holdningsmønster som følge av ulykken senere  gjør at det utvikles TMD.

Behandlingen på denne gruppen har vært interdisiplinært med følgende utredere og behandlere involvert:  Tannlege, fastlege, nevrolog, kiropraktor og fysioterapeut.

Behandlingen hos tannlege har gått utpå bittskinne behandling med hard fulldekkende bittskinne i overkjeven . Med initialt innjusteringer relativt hypping oppfølging med 12 my folie i den første perioden til bittskinne er stabil. 

Deretter har det i samråd med fastlege /nevrolog vært foretatt utredning hos kiropraktor og denne har foretatt korreksjoner og justeringer. Dette har vært avklart med nevrolog i forkant. 

Rehabiliteringsbehandling har vært igangsatt hos fysioterapeut med 3 hovedfokus.

Det ene var eliminering av aktive så vel som latente myofasciale triggerpunkter.Dette for å eliminere myofasciale triggerpunkter som gir reffered pain distribusjon og redusert bevegelighet. 

Det andre er uttøyning av forkortede muskler som følge av effekten av myofasciale triggerpunkter, for å gi tilbake normal bevegleses utslag for musklene. 

Det tredje er holdningsprogram som ble utarbeidet for pasienten hvis hensikt er å bringe hodet tilbake i riktig posisjon over nakkesøylen. 

Bittskinnen har vært etterjustert med 12 my folie etter hvert som behandlingen har gått framover hos kiropraktor og fysioterapeut. Målet med bittskinne  behandlingen er i Centric Relation (CR) å ha kontakt på alle tenner og  mulighet for tennene å gli på bittskinnen inn i det som var sambitt posisjon (IP). I sideføringer ble det  etablert og oppretholdt  kun  hjørnetannsføring og i protrusjon kun incisal føring.   

Resultatene fra denne kliniske undersøkelsen har vært presentert i Oslo Tannlegselskap og på en 
Internasjonal Whiplash kongress i Oslo
 
Undertegnede håper at denne undersøkelsen kan medføre at det iverksettes  videre studier ved odontologiske fakulteter for å avklare problemstillingene videre.

Studien er gjennomført uten noen form for økonomisk støtte fra det offentlige, institusjoner eller andre grupperinger. 

Tannlege Bjørn Hogstad

Vitne til feilbehandling